Alt om Sjøfart!

SOLAS Kapittel IV

Radiokommunikasjon

Del A
Generelle bestemmelser

Regel 1 Anvendelse
  1. Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt får dette kapittelet anvendelse på alle skip som disse reglene gjelder for og for lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer.
  1. Dette kapittelet får ikke anvendelse på skip som denne regelen ellers ville fått anvendelse på, når slike skip seiler på De store sjøer i NordAmerika og deres tilknyttede vannveier så langt øst som til nedre utløp av St. Lambertslusen ved Montreal i Quebecprovinsen i Canada.1
  2. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et skip, en redningsfarkost eller person i nød, skal kunne bruke ethvert tilgjengelig middel for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp.

1. Slike skip er underlagt spesielle krav i forhold til radio av sikkerhetsgrunner, som fastsatt i gjeldende avtale mellom Canada og De forente stater.

Regel 2 Uttrykk og definisjoner
  1. Følgende definisjoner gjelder for dette kapittel:
    1. «Bro-til-bro-kommunikasjon» betyr sikkerhetskommunikasjon mellom skip fra stedet hvor skipene vanligvis navigeres fra.
    2. «Kontinuerlig vakt» betyr at den aktuelle radiovakten skal ikke avbrytes annet enn i korte perioder når skipets mottakskapasitet er svekket eller blokkert av egen kommunikasjon, eller når det utføres periodisk vedlikehold eller kontroll av anlegget.
    3. «Digitale systemer for oppkall og kommunikasjon (DSC)» betyr en teknikk som bruker digitale koder som gjør det mulig for en radiostasjon å opprette kontakt med og sende informasjon til en annen stasjon eller en gruppe stasjoner og som følger de relevante anbefalingene fra Den internasjonale rådgivende radiokomité (CCIR).1
    4. «Radioteleks» betyr sending og mottaking ved hjelp av automatisert telegrafi som følger de aktuelle anbefalingene til Den internasjonale rådgivende radiokomité (CCIR).2
    5. «Generell radiokommunikasjon» betyr driftsmessig og offentlig radiokorrespondanse som ikke er nød-, haste- og sikkerhetsmeldinger formidlet ved hjelp av radio.
    6. «Inmarsat»3 betyr den organisasjonen som ble opprettet av Konvensjonen om den internasjonale maritime satellittorganisasjon (Inmarsat), som ble vedtatt den 3. september 1976.
    7. «Internasjonal NAVTEX-tjeneste» betyr koordinert kringkasting og automatisk mottak av maritim sikkerhetsinformasjon på engelsk på 518 kHz ved hjelp av radioteleks.4
    8. «Lokalisering» betyr å finne skip, luftskip, enheter eller personer i nød.
    9. «Maritim sikkerhetsinformasjon» betyr navigasjons- og værvarsler, værmeldinger og andre sikkerhetsrelaterte meldinger som kringkastes til skip.
    10. «Polarbanesatellittjenesten» betyr en tjeneste som er basert på satellitter i polarbane som mottar og videresender nødmeldinger fra satellittnødradiopeilesendere og oppgir deres posisjon.
    11. «Radioreglementet (RR)» betyr det radioreglement som er tilknyttet eller anses tilknyttet til den sist vedtatte internasjonale telekommunikasjonskonvensjonen som til enhver tid er gjeldende.
    12. «Radiodekningsområde A1» betyr et dekningsområde innenfor radiotelefondekningen til minst én VHF-kystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig, og som kan defineres av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen.5
    13. «Radiodekningsområde A2» betyr et dekningsområde utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiotelefondekningen til minst én MF-kyststasjon og hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig, og som kan defineres av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen.6
    14. «Radiodekningsområde A3» betyr et dekningsområde utenfor radiodekningsområdene A1 og A2, men innenfor radiodekningsområdet til en Inmarsat geostasjonær satellitt hvor kontinuerlig alarmering er tilgjengelig.
    15. «Radiodekningsområde A4» betyr et dekningsområde utenfor radiodekningsområdene A1, A2 og A3.
    16. «GMDSS-identiteter (Global Maritime Distress and Safety System Identities)» betyr identiteter, så som skipets kjenningssignal, MMSI-nummer, Inmarsat-identiteter og serienummeridentitet som kan sendes via skipets utstyr og brukes til å identifisere skipet.
  2. Alle andre uttrykk og forkortelser som brukes i dette kapittelet og som er definert i Radioreglementet og i IMOs konvensjon om ettersøking og redning til sjøs (SAR) av 1979, med eventuelle endringer, har de betydningene som er oppgitt i nevnte reglement og i SAR-konvensjonen.

1. Navnet på komiteen ble endret til «ITU Radiocommunication Sector» (ITU-R), Den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor, i samsvar med artikkel 1 i International Telecommunication Constitution, Genève, 1992.

2. Navnet på komiteen ble endret til «ITU Radiocommunication Sector» (ITU-R), Den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor, i samsvar med artikkel 1 i International Telecommunication Constitution, Genève, 1992.

3. Navnet på organisasjonen ble endret til «International Mobile Satellite Organization (Inmarsat)» i kraft av endringene i «Convention and Operating Agreement» som ble vedtatt av den tiende (ekstraordinære) forsamlingen (5. til 9. desember 1994).

4. Det vises til NAVTEX-håndboken som er godkjent av organisasjonen (publikasjon IC951E).

5. Det vises til resolusjon A 801(19) om levering av radiotjenester for det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS), vedtatt av organisasjonen.

6. Det vises til resolusjon A 801(19) om levering av radiotjenester for det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS), vedtatt av organisasjonen.

Regel 3 Fritak
  1. De kontraherende staters regjeringer anser det som høyst ønskelig at det ikke forekommer avvik fra kravene i dette kapittel; administrasjonen kan imidlertid gi individuelle skip delvis eller betinget fritak fra kravene i regel 7 til 11, forutsatt at:
    1. slike skip oppfyller funksjonskravene i regel 4, og
    2. at administrasjonen har tatt hensyn til hvilken virkning slike fritak kan få på den generelle effektiviteten til tjenester som vedrører sikkerheten til alle skip.
  2. Fritak som nevnt i nr. 1 kan bare innvilges:
    1. dersom de sikkerhetsmessige forholdene er slik at det anses som urimelig eller unødvendig å anvende regel 7 til 11 fullt ut, eller
    2. i særlige tilfeller, for en enkelt reise utenfor det radiodekningsområdet eller de radiodekningsområdene som skipene er utstyrt for.
  3. De ulike administrasjonene skal, så snart som mulig etter 1. januar hvert år, oversende organisasjonen en rapport som viser alle fritak som ble gitt i henhold til nr. 1 og 2 i løpet av foregående kalenderår, og begrunnelsen for disse fritakene.
Regel 4 Funksjonskrav1
  1. Ethvert skip, mens det er underveis, skal kunne:
    1. sende skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige midler, der hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, unntatt som fastsatt i regel 8 nr. 1.1 og regel 10 nr. 1.4.3,
    2. motta land-til-skip nødmeldinger,
    3. sende og motta skip-til-skip nødmeldinger,
    4. sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon,
    5. sende og motta på stedet-kommunikasjon,
    6. sende og, som kreves etter regel V/19.2.3.2, motta signaler for lokalisering,2
    7. sende og motta3 maritim sikkerhetsinformasjon,
    8. sende og motta generell radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller -nettverk med forbehold om regel 15 nr. 8, og
    9. sende og motta bro-til-bro-kommunikasjon.

1. Merk at skip med GMDSS-funksjoner bør benytte «Guidance for avoidance of false distress alerts», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.814(19).

2. Det vises til resolusjon A.614(15) om bruk av radar som opererer i frekvensbåndet 9 300–9 500 MHz.

3. Merk at skip kan ha behov for å motta visse maritime sikkerhetsopplysninger mens de ligger i havn.

Regel 4-1 Leverandører av GMDSS-satellittjenester

Sjøsikkerhetskomiteen skal fastsette kriterier, prosedyrer og arrangementer for evaluering, godkjenning og gjennomgang av samt tilsyn med levering av mobile satellittkommunikasjonstjenester i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS) i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet.1

1. Det vises til resolusjon A.1001(25) om «Criteria for the provision of mobile satellite communication systems in the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)».

Del B
Forpliktelser for kontraherende staters regjeringer1

1.

1. Hver kontraherende stats regjering må ikke kunne tilby alle radiokommunikasjonstjenester.

2. Det bør angis krav for landbaserte anlegg for å dekke de ulike radiodekningsområdene.

Regel 5 Levering av radiokommunikasjonstjenester
  1. I den grad det er praktisk mulig og nødvendig forplikter de kontraherende staters regjeringer seg til å tilby, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre kontraherende staters regjeringer, egnede landbaserte installasjoner for land- og satellittbaserte radiokommunikasjonstjenester, samtidig som det tas behørig hensyn til organisasjonens anbefalinger.1 Disse tjenestene omfatter:
    1. en radiokommunikasjonstjeneste som bruker geostasjonære satellitter i den maritime mobile satellittjenesten,
    2. en radiokommunikasjonstjeneste som bruker polarbanesatellitter i den mobile satellittjenesten,
    3. den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 156 MHz og 174 MHz,
    4. den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 4 000 MHz og 27 500 MHz, og
    5. den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 415 MHz og 535 MHz2 og mellom 1 605 MHz og 4 000 MHz.
  2. Hver kontraherende stats regjering forplikter seg til å fremlegge for organisasjonen relevant informasjon om landbaserte anlegg i den maritime mobiltjenesten, den mobile satellittjenesten og den maritime mobile satellitt-tjenesten, som er opprettet for utpekte radiodekningsområder utenfor egen kyst.3

1. Det vises til resolusjon A 801(19) om levering av radiotjenester for det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS).

2. Det vises til resolusjon A.617(15) om implementeringen av NAVTEX-systemet som en komponent av den verdensdekkende tjenesten (World-Wide Navigational Warning Service), som vedtatt av organisasjonen.

3. Masterplanen for de landbaserte anleggene for GMDSS basert på informasjon fremlagt av de kontraherende staters regjeringer, distribueres til alle berørte parter ved hjelp av GMDSS-rundskriv.

Regel 5-1 GMDSS-identiteter
  1. Denne regel får anvendelse på alle skip på alle sjøreiser.
  2. Hver kontraherende regjering forplikter seg til å sørge for at det finnes egnede ordninger for registrering av GMDSS-identiteter og for å gjøre informasjon om disse identitetene kjent for redningskoordinerende sentre på 24-timers basis. Når det er aktuelt, skal internasjonale organisasjoner som oppbevarer et register over disse identitetene, underrettes av den kontraherende stats regjering om disse oppgavene.

Del C
Krav til skip

Regel 6 Radioinstallasjoner
  1. Alle skip skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller funksjonskravene fastsatt i regel 4 i løpet av hele sin planlagte reise og, med mindre de er unntatt fra kravene i henhold til regel 3, oppfylle kravene i regel 7 og, eventuelt kravene til det eller de radiodekningsområdene skipene vil passere i løpet av sin planlagte reise, kravene i enten regel 8, 9, 10 eller 11.
  2. Alle radioinstallasjoner skal:
    1. være plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer,
    2. være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk,
    3. være beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold,
    4. være utstyrt med pålitelig og permanent arrangert elektrisk belysning, uavhengig av både hoved- og nødkraftkilder, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og
    5. være tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen.
  3. Betjening av VHF-radiotelefonkanaler som kreves for å oppnå navigasjonssikkerhet, skal være umiddelbart tilgjengelig på kommandobroen lett tilgjengelig fra kommandoposisjonen, og det skal foreligge, der det er nødvendig, anlegg som muliggjør radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle sistnevnte krav.
  4. På passasjerskip skal det være installert et nødpanel ved kommandoposisjonen. Panelet skal bestå av enten en enkelt trykknapp som, når den trykkes ned, igangsetter en nødmelding på alle radiokommunikasjonsinstallasjonene som kreves om bord for dette øyemed, eller en knapp for hver individuelle installasjon. Panelet skal tydelig og visuelt indikere at en eller flere knapper er trykket ned. Midler som hindrer utilsiktet aktivering av en eller flere knapper, skal være tilveiebrakt. Dersom satellitt-EPIRB benyttes som sekundært middel for sending av nødmeldinger og ikke kan fjernbetjenes, aksepteres en tilleggs-EPIRB installert i styrehuset nær kommandoposisjonen.
  5. På passasjerskip skal skipets posisjon automatisk og kontinuerlig tilføres all relevant radiokommunikasjonsutstyr og være inkludert i den første nødmeldingen når knappen, eller knappene på nødpanelet trykkes ned.
  6. På passasjerskip skal et nødalarmpanel være installert ved kommandoposisjonen. Nødalarmpanelet skal gi visuell og hørbar indikasjon når en nødmelding eller nødmeldinger mottas om bord, og skal også indikere hvilken radiokommunikasjonstjeneste som har mottatt meldingen eller meldingene.
Regel 7 Radioutstyr: Generelle bestemmelser
  1. Ethvert skip skal være utstyrt med:
    1. en VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta:
      1. DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på kanal 70 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra,1 og
      2. radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16),
    2. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være adskilt fra, eller kombinert med, den installasjonen som kreves i nr. .1.1,2
    3. en lokaliseringsinnretning til søk- og redningsarbeid (SARD) som kan operere enten i 9 GHz-båndet eller på frekvenser forbeholdt AIS, som3:
      1. skal være stuet slik at den lett kan tas i bruk, og
      2. som kan være en av dem som kreves i regel III/6.2.2 for redningsfarkoster,
    4. en mottaker som kan motta internasjonale NAVTEX-meldinger, dersom skipet foretar reiser i områder hvor det finnes en internasjonal NAVTEX-tjeneste,
    5. radioanlegg for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon via Inmarsats utvidede gruppeoppkallsystem4 dersom skipet foretar reiser i et område med Inmarsat-dekning, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Skip som utelukkende foretar reiser i områder hvor maritim sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, kan imidlertid fritas fra dette kravet.5
    6. med forbehold om bestemmelsene i regel 8 nr. 3, en satellitt-nødpeilesender (satellitt-EPIRB)6 som skal:
      1. kunne sende nødmeldinger via polarbanesatellittjenesten som opererer i 406 MHz-båndet7
      2. være installert på et lett tilgjengelig sted,
      3. kunne utløses manuelt og bringes om bord i en redningsfarkost av én person,
      4. kunne frigjøres og flyte opp til overflaten og aktiveres automatisk i overflatestilling dersom skipet synker og
      5. kunne aktiveres manuelt.
  2. Ethvert passasjerskip skal være utstyrt med midler for toveis søk- og redningskoordinerende radiokommunikasjon på redningsstedet, som bruker de aeronautiske frekvensene 121,5 MHz og 123,1 MHz, fra stedet hvor skipet vanligvis navigeres fra.

1. Visse skip kan fritas fra dette kravet (se regel 9 nr. 4).

2.  Visse skip kan fritas fra dette kravet (se regel 9 nr. 4).

3. Erstattet ved resolusjon MSC.256(84).

4. Det vises til resolusjon A.701(17) om «Carriage of INMARSAT enhanced group call safety NET receivers under the GMDSS».

5. Det vises til «Recommendation on promulgation of maritime safety information», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.705(17), med endringer.

6. Det vises til resolusjon A.616(15) om «Search and rescue homing capability».

7. Erstattet ved resolusjon MSC.201(81).

Regel 8 Radioutstyr – radiodekningsområde A1
  1. I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A1 være utstyrt med et radioanlegg som kan igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra, og som enten opererer:
    1. på VHF ved hjelp av DSC; dette kravet kan oppfylles ved hjelp av EPIRB som nevnt i nr. 3, enten ved å installere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller
    2. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-EPIRB som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller
    3. på MF, ved hjelp av DSC, dersom skipet foretar reiser innenfor radiodekningsområdet til en MF-kystradiostasjon som er utstyrt med DSC, eller
    4. på HF ved hjelp av DSC, eller
    5. via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste; dette kravet kan oppfylles ved hjelp av:
      1. en Inmarsat-skipsjordstasjon,1 eller
      2. satellitt-EPIRB som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å installere satellitt-EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra.
  2. VHF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 7 nr. 1.1 skal også kunne sende og motta generell radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni.
  3. Skip som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A1, kan i stedet for satellitt-EPIRB som nevnt i regel 7 nr. 1.6, benytte en EPIRB som:
    1. kan sende nødmeldinger ved hjelp av DSC på VHF-kanal 70, og muliggjøre lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet;
    2. er installert på et lett tilgjengelig sted,
    3. kan utløses manuelt og bringes om bord i en redningsfarkost av én person,
    4. kan flyte fritt opp til overflaten og aktiveres automatisk dersom skipet synker, og
    5. kan aktiveres manuelt.

1. Dette kravet kan oppfylles med Inmarsat-skipsjordstasjoner som har toveis kommunikasjon, f.eks. skipsjordstasjon Inmarsat-A, Inmarsat-B og Fleet-77 (resolusjoner A.808(19) og MSC.130(75)) eller Inmarsat-C (resolusjon A.807(19), med endringer). Med mindre annet er fastsatt, får denne fotnote anvendelse på alle krav til en Inmarsat-skipsjordstasjon fastsatt i dette kapittelet.

Regel 9 Radioutstyr – radiodekningsområde A1 og A2
  1. I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som foretar reiser utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med:
    1. en MF-radioinstallasjon som i nød- og sikkerhetsøyemed kan sende og motta på frekvensene:
      1. 187,5 kHz ved hjelp av DSC, og
      2. 182 kHz ved hjelp av radiotelefoni,
    2. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på 2 187,5 kHz. Installasjonen kan være adskilt fra, eller kombinert med, den installasjonen som kreves i nr. .1.1, og
    3. midler for å igangsette sendingen av skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av andre radiotjenester enn MF, som enten opererer:
      1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-EPIRB som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller
      2. på HF ved hjelp av DSC, eller
      3. via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en skipsjordstasjon1
  2. Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på radioinstallasjonene som nevnt i nr. 1.1 og 1.3, fra stedet hvor s normalt navigeres fra
  3. I tillegg skal skipet kunne sende og motta generell radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks, enten ved hjelp av:
    1. en radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1 605 kHz og 4 000 kHz eller mellom 4 000 kHz og 27 500 kHz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som nevnt i nr. 1.1, eller
    2. en Inmarsat-skipsjordstasjon.
  4. Administrasjonen kan frita skip som er bygd før 1. februar 1997 og som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A2, fra kravene i regel 7 nr. 1.1.1 og nr. 1.2, forutsatt at slike skip holder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16 når dette er praktisk mulig. Denne vakten skal holdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra.

1. Erstattet ved resolusjon MSC.201(81).

Regel 10 Radioutstyr – radiodekningsområde A1, A2 og A3
  1. I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som foretar reiser utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men innenfor radiodekningsområde A3, være utstyrt med følgende, dersom det ikke oppfyller kravene i nr. 2:
    1. en Inmarsat-skipsjordstasjon som kan:
      1. sende og motta nød- og sikkerhetsmeldinger ved hjelp av radioteleks,
      2. igangsette og motta prioriterte nødoppkall,
      3. opprettholde vakt for mottak av land-til-skip nødmeldinger, herunder nødmeldinger rettet til konkret definerte geografiske områder,
      4. sende og motta generell radiokommunikasjon ved hjelp av enten radiotelefoni eller radioteleks, og
    2. en MF-radioinstallasjon som i nød- og sikkerhetsøyemed kan sende og motta på frekvensene:
      1. 187,5 kHz ved hjelp av DSC, og
      2. 182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, og
    3. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på 2 187,5 kHz. Installasjonen kan være adskilt fra, eller kombinert med, utstyret som kreves i nr. .2.1, og
    4. midler for å igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av en radiotjeneste som enten opererer:
      1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-EPIRB som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller
      2. på HF ved hjelp av DSC, eller
      3. via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en ekstra skipsjordstasjon1
  2. I tillegg til bestemmelsene i regel 7, skal ethvert skip som foretar reiser utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men innenfor radiodekningsområde A3, være utstyrt med følgende, dersom det ikke oppfyller kravene i nr. 1:
    1. en MF/HF-radioinstallasjon som i nød- og sikkerhetsøyemed kan sende og motta på alle nød- og sikkerhetsfrekvensene i båndene mellom 1 605 kHz og 4 000 kHz og mellom 4 000 kHz og 27 500 kHz:
      1. ved hjelp av DSC,
      2. ved hjelp av radiotelefoni, og
      3. ved hjelp av radioteleks, og
    2. utstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2 187,5 kHz, 8 414,5 kHz og på minst én av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4 207,5 kHz, 6 312 kHz, 12 577 kHz eller 16 804,5 kHz; det skal til enhver tid være mulig å kunne velge en hvilken som helst av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være adskilt fra, eller kombinert med, utstyret som nevnt i nr. .1, og
    3. midler for å igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av andre radiokommunikasjonstjenester enn HF, som enten opererer:
      1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satellitt-EPIRB som nevnt i regel 7 nr. 1.6, enten ved å montere EPIRB i nærheten av, eller fjernaktivere den fra, stedet hvor skipet normalt navigeres fra, eller
      2. via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en skipsjordstasjon, og1
    4. i tillegg kunne sende og motta generell radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks ved hjelp av en MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1 605 kHz og 4 000 kHz og mellom 4 000 kHz og 27 500 kHz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som nevnt i nr. .1.
  3. Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger ved hjelp av radioinstallasjonene som nevnt i nr. 1.1, 1.2, 1.4 og 2.1 og 2.3 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra.
  4. Administrasjonen kan frita skip som er bygd før 1. februar 1997 og som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A2 og A3, fra kravene i regel 7 nr. 1.1.1 og nr. 1.2, forutsatt at slike skip holder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16 når dette er praktisk mulig. Denne vakten skal avholdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra.

1. Erstattet ved resolusjon MSC.201(81)

Regel 11 Radioutstyr – radiodekningsområde A1, A2, A3 og A4
  1. I tillegg til kravene i regel 7, skal skip som foretar reiser i alle radiodekningsområder, være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som nevnt i regel 10 nr. 2, med unntak av utstyret som nevnt i regel 10 nr. 2.3.2, som ikke skal kunne aksepteres som et alternativ til regel 10 nr. 2.3.1, som alltid skal være om bord. I tillegg skal skip som foretar reiser i alle radiodekningsområdene, oppfylle bestemmelsene i regel 10 nr. 3.
  2. Administrasjonen kan frita skip som er bygd før 1. februar 1997 og som utelukkende foretar reiser i radiodekningsområde A2, A3 og A4, fra kravene i regel 7 nr. 1.1 og nr. 1.2, forutsatt at slike skip holder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16 når dette er praktisk mulig. Denne vakten skal avholdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra.
Regel 12 Vakthold
  1. Ethvert skip, mens det er underveis, skal opprettholde kontinuerlig vakt:
    1. på VHF DSC-kanal 70, dersom skipet i samsvar med bestemmelsene i regel 7 nr. 1.2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon,
    2. på DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2 187,5 kHz, dersom skipet, i samsvar med kravene i regel 9 nr. 1.2 eller 10 nr. 1.3, er utstyrt med en MF-radioinstallasjon,
    3. på DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 2 187,5 kHz og 8 414,5 kHz, samt på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4 207,5 kHz, 6 312 kHz, 12 577 kHz eller 16 804,5 kHz, avhengig av tidspunkt og skipets geografiske posisjon, dersom skipet, i samsvar med bestemmelsene i regel 10 nr. 2.2 eller 11 nr. 1, er utstyrt med en MF/HF-radioinstallasjon. Denne vakten kan opprettholdes ved hjelp av en skanner-mottaker,
    4. for mottak av land-til-skip nødmeldinger, dersom skipet, i samsvar med bestemmelsene i regel 10 nr. 1.1, er utstyrt med en Inmarsat-skipsjordstasjon.
  2. Ethvert skip, mens det er underveis, skal opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon på den eller de frekvensene som slik informasjon sendes på, for det området skipet befinner seg i.
  3. Frem til 1. februar 1999 eller til en annen dato som Sjøsikkerhetskomiteen1 måtte fastsette, skal ethvert skip, mens det er underveis, opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16, så langt dette er praktisk mulig. Denne vakten skal avholdes på stedet hvor skipet normalt navigeres fra.

1. Sjøsikkerhetskomiteen vedtok (resolusjon MSC.131(75)) at alle GMDSS-skip, mens de er underveis, skal opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16, så langt dette er praktisk mulig.

Regel 13 Kraftkilder
  1. Mens skipet er underveis skal tilstrekkelig elektrisk kraft være tilgjengelig til enhver tid, til drift av radioinstallasjonene og lading av ethvert batteri som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder for radioinstallasjonene.
  2. En eller flere reservekraftkilder skal være tilgjengelig på ethvert skip for å gi kraft til radioinstallasjoner, slik at det er mulig å formidle nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio, i tilfelle skipets hoved- og nødkraftkilder skulle svikte. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 7 nr. 1.1 og, i samsvar med radiodekningsområdet eller -områdene som skipet er utstyrt for, enten MF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 9 nr. 1.1, MF/HF-radioinstallasjonen som nevnt i regel 10 nr. 2.1 eller regel 11 nr. 1, eller Inmarsat-skipsjordstasjonen som fastsatt i regel 10 nr. 1.1, samt enhver tilleggsbelastning som nevnt i nr. 4, 5 og 8 på minst:
    1. 1 time på skip som har en nødkraftkilde som fullt ut oppfyller alle relevante bestemmelser i regel II-1/42 eller 43, herunder tilførsel av slik kraft til radioinstallasjonene, og
    2. 6 timer på skip som ikke har en nødkraftkilde som fullt ut oppfyller alle relevante bestemmelser i regel II-1/42 eller 43, herunder tilførsel av slik kraft til radioinstallasjonene.
    3. Det kreves ikke at reservekraftkilden skal kunne forsyne både HF- og MF-radioinstallasjonene samtidig.
  3. Reservekraftkilden skal ikke være avhengig av skipets fremdriftskraft og skipets elektriske system.
  4. Dersom to eller flere av de øvrige radioinstallasjonene som nevnt i nr. 2 kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene i tillegg til VHF-radioinstallasjonen, skal reservekraftkilden eller -kildene samtidig kunne forsyne VHF-radioanlegget i den perioden som er fastsatt i nr. 2.1 eller 2.2, og
    1. alle andre radioinstallasjoner som samtidig kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene, eller
    2. den av radioinstallasjonene som forventes å forbruke mest effekt, dersom bare ett av de øvrige radioanleggene kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen.
  5. Reservekraftkilden eller -kildene kan benyttes for tilførsel av elektrisk lys som nevnt i regel 6 nr. 2.4.
  6. Dersom en reservekraftkilde består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal:
    1. midler for automatisk lading av slike batterier være tilveiebrakt, som skal kunne lade opp batteriene til minste kapasitetskrav innen 10 timer, og
    2. kapasiteten på batteriet eller batteriene kunne kontrolleres ved hjelp av en dertil egnet metode,2 med intervaller som ikke overskrider 12 måneder, når skipet ikke er underveis.
  7. Akkumulatorbatterier som benyttes som reservekraftkilde skal plasseres og installeres slik at det sikres at:
    1. høyeste grad av ytelse er sikret,
    2. levetiden er rimelig,
    3. sikkerheten er rimelig,
    4. batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner, både når batteriene er under opplading og når de ikke er i bruk, og
    5. når batteriene er fullt oppladet, vil de som minimum gi full ytelse i de driftstimer som kreves, under alle værforhold.
  8. Dersom det er nødvendig med uavbrutt tilgang til informasjon fra skipets navigasjonsutstyr eller annet utstyr, til et radioanlegg som fastsatt i dette kapittelet, herunder navigasjonsmottakeren som nevnt i regel 18, for å sikre forsvarlig drift, skal det være tilveiebrakt midler for tilførsel av slik informasjon i tilfelle skipets hoved- eller nødkraftkilder skulle svikte.

1. Følgende formel anbefales som rettesnor for å bestemme den elektriske kraftbelastningen som skal tilføres av reservekraftkilden til hver radioinstallasjon som kreves i nødstilfelle: 1/2 av nødvendig strømforbruk ved sending + nødvendig strømforbruk ved mottak + nødvendig strømforbruk for enhver tilleggsbelastning.

2. En metode for å kontrollere kapasiteten på et akkumulatorbatteri er først å utlade batteriet, for så å lade det opp ved hjelp av normal driftsstrøm i en vanlig tidsperiode (for eksempel 10 timer). Måling av ladetilstanden kan utføres når som helst, men bør utføres uten betydelig utladning av batteriet når skipet er underveis.

Regel 14 Ytelsesnormer
  1. Alt utstyr som omfattes av dette kapittelet, skal være av den typen som er godkjent av administrasjonen. Slikt utstyr skal være i samsvar med relevante ytelsesnormer og minst tilsvare dem som er vedtatt av organisasjonen.1

1. Det vises til følgende resolusjoner vedtatt av organisasjonen:

1.1Resolusjon A.525(13): «Performance standards for narrow-band direct-printing telegraph equipment for the reception of navigational and meteorological warnings and urgent information to ships».

1.2 Resolusjon A.694((17): «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the global maritime distress and safety system(GMDSS) and for electronic navigational aids».

1.3 Resolusjon A.808((19): «Performance standards for ship earth stations capable to two-way communications» og resolusjon A.570(14): «Type approval of ship earth stations» og MSC.130(75); «Performance standards for Inmarsat ship earth stations capable of two-way communications».

1.4 Resolusjon A.808(19): «Performance standards for shipborne VHF radio installations capable of voice communication and digital selective calling», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 1 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere).

1.5 Resolusjon A.804((19): «Performance standards for shipborne MF radio installations capable of voice communication and digital selective calling», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 2 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere).

1.6 Resolusjon A.806(19): «Performance standards for shipborne MF/HF radio installations capable of voice communication, narrow-band direct-printing and digital selective calling», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 3 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere).

1.7 Resolusjon A.810(19): «Performance standards for float-free satellite emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs) operating on 406 MHZ» (se også forsamlingsresolusjon A.696(17): «Type approval of satellite emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs) operating in the COSPAS-SAR-SAT system»).

1.8 Resolusjon A.802(19): «Performance standards for survival craft radar transponders for use in search and rescue operations»

1.9 Resolusjon A.805(19): «Performance standards for float-free VHF emergency position-indicating radio beacons».

1.10 Resolusjon A.807(19): «Performance standards for Inmarsat Standard-C ship earth stations capable of transmitting and receiving direct-printing communications», med endringer og resolusjon MSC.68(68), vedlegg 4 (gjelder for utstyr som er installert den 1. januar 2000 eller senere) og resolusjon A.570(14): «Type approval of ship earth stations».

1.11 Resolusjon A.664(16): «Performance standards for enhanced group call equipment».

1.12 Resolusjon A.662(16): «Performance standards for float-free release and activation arrangements for emergency radio equipment».

1.13 Resolusjon A.699(17): «System performance standard for the promulgation and co-ordination of maritime safety information using high-frequency narrow-band direct printing».

1.14 Resolusjon MSC.148(77): «Adoption of the revised performance standards for narrow-band direct-printing telegraph equipment for the reception of navigational and meteorological warnings and urgent information to ships (NAVTEX)»

1.15 Resolusjon A.811(19): «Performance standards for a shipborne integrated radio communication system (IRCS) when used in GMDSS».

1.16 Resolusjon MSC.80(70), vedlegg 1: «Performance standards for on-scene (aeronautical) two-way portable VHF radiotelephone apparatus».

Regel 15 Vedlikeholdskrav
  1. Utstyr skal være konstruert slik at hovedenhetene enkelt kan skiftes ut, uten nye og kompliserte kalibreringer eller justeringer.
  2. Der det er mulig, skal utstyret være konstruert og installert slik at det er lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold om bord.
  3. Det skal foreligge tilstrekkelig informasjon om hvordan utstyret betjenes og vedlikeholdes, idet det tas hensyn til anbefalingene fra organisasjonen.1
  4. Egnede verktøy og reservedeler skal være tilgjengelig for vedlikehold av utstyret.
  5. Administrasjonen skal sikre at radioutstyret som kreves etter dette kapittelet, vedlikeholdes på en slik måte at funksjonene fastsatt i regel 4 er tilgjengelige og oppfyller de anbefalte ytelsesnormene som gjelder for slikt utstyr.
  6. På skip som foretar reiser i radiodekningsområdene A1 og A2, skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte metoder som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller evne til elektronisk vedlikehold underveis, eller en kombinasjon av disse, i samsvar med administrasjonens bestemmelser.
  7. På skip som foretar reiser i radiodekningsområdene A3 og A4, skal tilgjengeligheten sikres ved å kombinere minst to metoder, så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller evne til elektronisk vedlikehold underveis, i samsvar med administrasjonens bestemmelser, idet det tas hensyn til organisasjonens anbefalinger.2
  8. Samtidig som alle rimelige tiltak skal utføres for å holde utstyret i god funksjonsdyktig stand, for å sikre samsvar med alle funksjonskrav som nevnt i regel 4, skal feil på utstyret som brukes til generell radiokommunikasjon som kreves etter regel 4 nr. 8, ikke være tilstrekkelig til å erklære et skip sjøudyktig, eller som grunn til å holde skipet tilbake i havner der reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelig, forutsatt at skipet kan utføre alle nød- og sikkerhetsfunksjoner.
  9. Satellitt-EPIRB skal:
    1. testes årlig for alle aspekter som angår operasjonell effektivitet, med spesiell vekt på frekvensstabilitet, koding og registrering, i intervaller som angitt nedenfor:
      1. på passasjerskip, innen tre måneder før utløpsdatoen for sikkerhetssertifikatet for passasjerskip, og
      2. på lasteskip, innen tre måneder før utløpsdatoen, eller innen tre måneder før eller etter årsdagen for sikkerhetssertifikatet for radio på lasteskip. Testen kan utføres om bord, eller ved en godkjent test- eller service-stasjon, og
    2. gjennomgå vedlikehold med maks. fem års mellomrom ved et godkjent landbasert vedlikeholdsanlegg.

1. Det vises til «Recommendation on general requirements for shipborne radio equipment forming part of the global maritime distress and safety system and for electronic navigational aids», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.694((17) og til resolusjon A.813(19) om generelle krav for elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for alt elektrisk og elektronisk skipsutstyr og til MSC/Circ. 862: «Clarification of certain requirements in IMO performance standards for GMDSS equipment».

2. Det vises til resolusjon A.702((17) om retningslinjer for radiovedlikehold for det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet relatert til radiodekningsområde A3 og A4, vedtatt av organisasjonen.

Regel 16 Radiopersonell
  1. Alle skip skal ha personell om bord som er kvalifisert for nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio, i samsvar med administrasjonens bestemmelser.1 Dette personellet skal ha fått utstedt de nødvendige sertifikatene som fastsatt i Radioreglementet, og det skal utpekes én til å ha hovedansvaret for radiokommunikasjon i tilfelle det skulle oppstå en nødsituasjon.
  2. På passasjerskip skal det utpekes minst én person som er kvalifisert i samsvar med nr. 1 til å utføre radiokommunikasjonsoppgaver ved en eventuell nødsituasjon.

1. Det vises til STCW-koden, kapittel IV, avsnitt B-IV/2.

Regel 17 Radioopptegnelser

Det skal føres opptegnelser i samsvar med administrasjonens bestemmelser og som fastsatt i Radioreglementet, om alle hendelser knyttet til radiokommunikasjonstjenesten, som kan være viktig for å ivareta sikkerheten for menneskeliv til sjøs.

Regel 18 Posisjonsoppdatering

Alt toveis kommunikasjonsutstyr på skip som omfattes av dette kapittelet, som automatisk kan inkludere skipets posisjon i en nødmelding, skal automatisk utstyres med denne informasjonen fra en intern eller ekstern navigasjonsmottaker, dersom en av disse er installert. Dersom slik mottaker ikke er installert, skal skipets posisjon og tidspunktet for når posisjonen ble fastslått, manuelt oppdateres med maksimalt 4 timers mellomrom mens skipet er underveis, slik at posisjonen alltid er klar for sending.


-- Last ned denne siden som PDF --


HTML Snippets Powered By : XYZScripts.com