Alt om Sjøfart!

Sikring av last

Forskrift VI / 5 og VII / 6 av SOLAS 1974 krever at lasteenheter og transportenheter som skal lastes, stues og sikres i henhold til en lastsikringsmanual (CSM) godkjent av administrasjonen og dekker som dekker tilsvarende retningslinjer utarbeidet av International Maritime Organization (IMO).

Retningslinjene er utvidet til å ta hensyn til bestemmelsene i Code of Safe Practice for Cargo Stowage and Securing (the CSS Code). Endringene i den koden, Code of Safe Practice for Ships Carrying Timber Deck Cargoes, og kodene og retningslinjer for ro-ro fartøy, kornlaster, containere og containerskip og skip frakter atomavfall og lignende radioaktive produkter. Slike individuelle utgivelser er gjenstand for endringer som må innføres i den aktuelle delen av lastesikringsmanualen ettersom de oppstår.

Fra 1. januar 1998, ble dette en obligatorisk regulering for alle fartøyer, annet enn fritatte fartøy som er dedikert til bulk, enten solid eller flytende bulk, og fartøy som transporterer gass. Disse må ha en godkjent og oppdatert lastesikringsmanual. Noen administrasjoner kan unnta visse lasteskip under 500 bruttotonn og enkelte svært spesialiserte skip, men slik dispensasjon bør ikke legges til grunn i fravær av et formelt fritakssertifikat.

Det er et ufravikelig krav at kapteiner og skipsoffiserer skal være fortrolig med CSS-kode og CSM forskriften, for å forstå deres anvendelser på fartøyet de betjener, og for å være i stand bruke riktig utstyr i forskjellige situasjoner. All sikring av lasteenhetene skal være ferdig før skipet forlater kai. CSM og tilhørende publikasjoner er gjenstand for inspeksjon under en havnestatskontroll. Brudd på CSM-kravene kan gi opphav til at fartøyet blir holdt igjen og/eller påtale av kaptein og eiere.

CSS-koden, CSM forskriften og deres endringer inneholder mange gode og velprøvde retningslinjer og tips, og bør ikke tas lett på. Det er imidlertid en rekke av anomalier og i noen tilfeller er teksten vanskelig å forene med sikker praksis og god sjømannskap. Håpet er at disse manglene kan rettes opp ved framtidige endringer. I mellomtiden, kan følgende forslag være nyttig for skipsoffiserer, lasteoffiserer, inspektører, og lignende.

Hva er en dekkslast?

Uttrykket ‘dekkslast’ refererer til containere og liknende oppbevaringsenheter som er satt på dekk hvor de blir utsatt for sollys, vind, regn, snø, is, og hav. En slik eksponering krever at emballasjen må være fullstendig motstandsdyktig overfor, eller varene selv ikke bli denaturert ved en slik eksponering. Selv i ro- ro skip kan mange områder anses som «på dekk» selv om det ikke er fullstendig eksponert for vær og vind. Den kombinerte effekten av vind, sjø og dønninger kan være katastrofal for lasten om bord. Dersom en vare blir skadet eller tapt må noen betale for dette og da må skipet være i stand til å dokumentere at det var ingen uaktsomhet fra dens side som førte til skadet/tapet.

Dekkslast, vil på grunn av sin plassering og med de midler den er festet bli utsatt for en hastighet, akselerasjon og følgelig en belastning som er betydelig større, i de fleste tilfeller enn last stuet under dekk. Når to eller flere bølgeformer legger opp på hverandre vil en høy bølge dannes. Dette kan bli referert til som en “episodisk bølge’: en tilfeldig stor bølge – merkbart større i høyde enn sine forløpere eller etterfølgere – som forekommer når en eller flere bølger faller i fase med hverandre, slik at en bølge, eller bølger, av stor amplitude blir dannet og forårsaker en plutselig bratt og voldelig rulling og/eller «pitching» av skipet. Dette er populært – og feilaktig – referert til som «freak-bølger». Slike bølger kan dannes hvor som helst i åpent hav og risikoen for å komme i kontakt med en slik bølge er definitivt tilstede. Stuing, surring og sikring av last krever derfor spesiell oppmerksomhet både med tanke på hvordan den fysisk festes og hvilke festemidler som brukes. Dette kommer vi nærmere inn på senere.

Grunner til tap av last

Dessverre, til tross for alle tapsforebyggende litteratur tilgjengelige, er det en vedvarende forekomst av ødeleggelse og/eller tap over bord av dekkslast. Tap forurenser og tap av store kjøretøyer, jernbanevogner, maskiner, stålrør, stålkonstruksjoner, pakket tømmer, fraktcontainere, farlige kjemikalier, båter, lanserer , etc blir sjeldent hentet opp. Når undersøkt fullt ut ser man at årsakene til slike tap faller inn i følgende tilfeldige kategorier som verken er uttømmende om antall eller gjensidig eksklusiv i forekomst:

  • Dårlig vær
  • Ikke nok respekt eller kunnskap om kreftene som påvirker lasten
  • Uvitenhet eller forsømmelse av relevante regler, retningslinjer og råd
  • Kostnadspress som fører til dårlig festeutstyr
  • Dårlig tid eller mangel på personell
  • Dårlig utnyttet dunnasje
  • Utilstrekkelig styrke, balanse og eller antall festemidler
  • Wire-øyer og løkker ikke gjort rett
  • Dårlig styrke i festeanordning
  • Føre festemidler over skarpe kanter
  • Ikke tatt høyde for balanse og vektdistribusjon
  • Sikringsanordninger, både tilgjengelig og godkjent, ikke fulgt med underveis i seilasen

Alle som er involvert i surring og sikring av dekkslast bør huske på at høykostnads festemateriell er ingen erstatning for en skikkelig surring, og noen grunnleggende beregninger før festeoperasjoner starter er fornuftig. Annet enn i ro -ro og spesialbygde container-operasjoner der standardisering av utstyr og rask lasting og «turnround». Skipets kaptein bør oppmuntres – på ferdigstillelse av festeoperasjoner – til å ta notater av materialene som brukes, til å lage en representativ skisse av surringssystemet. Bevis og sertifikater av alle surrekomponenter involvert, og til å ta illustrerende fotografier av hele operasjonen. Disse, vil i det minste, være til stor hjelp for fartøyet i tilfelle tap/skade av last og følgelig i en rettssak.

Generelle regler for sikring av last

  1. Lasten bør sikres i samsvar med vedtatte prinsipp der det tas hensyn til dynamiske krefter som måtte utvikle seg under seilasen
  2. Før vi laster bør vi sjekke at:
    – Dekksområde er fritt for olje og fett (friksjon)
    – Lasten tåler seilasens (worst case) belastinger
    – At vi har nok sikringsutstyr om bord
  3. Sikringsutstyret bør være tilgjengelig, vedlikeholdt, sterkt nok og beregnet for lastens karakteristikk.
  4. Lasten skal være ferdig sikret før skipet forlater kaien
  5.  Dersom det er mulig skal lasteenhetene (cargo units) ha en erklæring omhandlende stuasje og sikring av lasten (Cargo
    Stowage and Securing Declaration). Denne deklarasjonen skal dokumentere at lasten er forsvarlig stuet og sikret.
  6. Dersom vakthavende offiser under seilasen oppdager at deler av lasten ikke er forsvarlig sikret, skal nødvendige tiltak iverksettes for å sikre denne.
  7. Sikringsutstyret og arrangementet skal hele tiden etterses slik at lasta ikke har mulighet til å flytte seg under seilasen.
  8. Spesiell last med høyt tyngdepunkt skal plasseres nærmest mulig skipets tverrskips senterlinje.
  9. Det skal være sikker tilkommelighet til å inspisere lastesiringsutstyret.
  10. Sikringen av lasten skal ikke fjernes før skipet er fortøyd til kaien.
  11. Plasseringen av lasten skal ikke hindre rømningsveier og tilgang til brannslukningsutstyr.
  12. Skipet kan bare frakte farlig gods i samsvar med sertifikat for farlig gods (Certificate of Compliance for Dangerous Goods)
  13. Farlig gods skal være adskilt og sikret i samsvar med IMDG koden og de reglene som finnes for skipet.

Krefter på last

Eksterne krefter på en lasteenhet i langskipsretning= (X), tverrskipsretning=(Y) og i vertikal retning (Z).

Formel:

F(x,y,z) = ma (x,y,z) + Fw (x,y) + Fs (x,y)
F(x,y,z) = langskips ,tverrskips og vertikale krefter
m = massen på lasteenheten
a (x,y,z) = langskips ,tverrskips og vertikale akselerasjon pga. bevegelse i sjø.
Fw(x,y) = langskips og tverrskips krefter på grunn av vind
Fs (x,y) = langskips og tverrskips krefter på grunn av virkninger fra sjøen (overvann, skvalping og skvetting bra bølger)

Informasjonen om akselerasjon, mm er å finne i tabeller om bord.

Download (PDF, 1.98MB)


-- Last ned denne siden som PDF --


HTML Snippets Powered By : XYZScripts.com