Alt om Sjøfart!

Paris MOU

The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control, Paris MOU, ble undertegnet av representanter for 14 europeiske skipsfartsadministrasjoner i 1982. 3 Senere har representanter for ytterligere seks skipsfartsadministrasjoner undertegnet memorandumet, slik at totalt 20 land er med i samarbeidet. Folkerettslig sett har memorandumet lavere rang enn en traktat, ettersom det er representanter for de nasjonale sjøfartsmyndighetene, og ikke for regjeringene i de respektive land, som har undertegnet det. Memorandumet skaper likevel folkerettslig bindende rettigheter eller forpliktelser, og fungerer i praksis som en traktat. Memorandumet fastsetter uttrykkelig at det ikke er meningen å endre noe i de rettigheter eller plikter som følger av internasjonale konvensjoner på skipsfartens område. Paris MOU danner bakgrunn for EUs direktiv 95/21 om havnestatskontroll, jf. punkt 4.4.2.6 foran.

Paris MOU har som mål å minske antallet «sub-standard» skip ved å etablere et harmonisert og effektivt system for kontroll. Målsettingen er at hver havnestat årlig skal inspisere 25 prosent av det totale anløpet av fremmede fartøyer. Kontrollen retter seg mot alle fartøy som anløper partenes havner, uavhengig av hvilken flaggstat det tilhører. Det sjekkes at skipene tilfredsstiller de internasjonale kravene til sikkerhet, miljø og terrorberedskap (security), og at forholdene for de som arbeider om bord er tilfredsstillende. Dette gjøres først og fremst ved en sertifikatkontroll, med mindre det finnes åpenbare grunner (clear grounds) for å foreta en utvidet inspeksjon. Slik inspeksjon skal også foretas hvis relevante sertifikater eller dokumenter mangler. Viser inspeksjonen at det er klare brudd som medfører fare for sikkerheten, skal skipet tilbakeholdes – normalt inntil manglene er rettet på. En liste over skip som er blitt tilbakeholdt offentliggjøres månedlig. Skip som har vært inspisert av en parts myndigheter i løpet av de seks foregående månedene, skal om mulig ikke inspiseres igjen, med mindre åpenbare grunner tilsier noe annet. Reglene om inspeksjon og tilbakehold er fastsatt i memorandumets del 3.

Memorandumet utdypes i syv vedlegg. I tillegg til å gi detaljerte regler om selve havnestatskontrollen, fastsetter vedleggene bl.a. regler om tiltak for å nekte visse skip adgang til havn og om publisering av informasjon om foretatte inspeksjoner.

Årlig inspiseres over 18000 skip i de forskjellige Paris MOU-havnene. Norge kontrollerte 653 utenlandske skip i 2004. Av disse ble 15 tilbakeholdt pga. alvorlige mangler, jf. punkt 3.5.6.3 foran.

Andre MOUer

I tillegg til Paris MOU eksisterer i dag 7 andre «memorandumer»:

  • Tokyo MOU

  • USCG (US Coast Guard)

  • Black Sea MOU

  • Indian Ocean MOU

  • Abuja MOU (Vest Afrika)

  • Acuerdo Latinoamericano de Vina del Mar

  • Carribien MOU

Av sentral betydning er imidlertid bare Paris MOU, Tokyo MOU og US Coast Guard (som strengt tatt ikke er et memorandum).

Paris MoU Performance List

På sitt 47.ende måte møttes Paris MoU komiteen og godkjente inspeksjonsresultatene for 2013 og implementerte nye lister for flagg, anerkjent av komiteen. Listene trådte i kraft fra 1.juli 2014.

Den hvite, grå og svarte listen inneholder hele spektrumet, fra kvalitetsflagg til flagg med dårlig resultat og disse blir betraktet som flagg med høy eller veldig høy risiko. Hvordan liste et flagg havner på er basert på totalt antall inspeksjoner og tilbakeholdelser i løpet av en treårsperiode, for flagg med minst 30 inspeksjoner i løpet av denne perioden.

Hvit-listen representerer kvalitetsflagg med en konsekvent lav tilbakeholdelsesprosent. sammenliknet med året før, har antallet flagg på hvit-listen økt med 1 flagg, til et totalt antall på 46 flagg. Nye tilskudd på hvit-listen er Kasakhstan, Saudi Arabia og Sveits som tidligere var på grå-listen.

Frankrike holder førsteplassen på hvit-listen og er det flagget med høyest kvalitet og best tilbakeholdelsesprosent. Etter Frankrike finner vi, på 2013-listen; Norge, Sverige, Danmark og Italia.

Flagg med en moderat tilbakeholdelsesprosent blir plassert på grå-listen. Plassering på grå-listen kan gjøre at flaggstater jobber med å få flagget opp på hvit-listen, samtidig som at en bunnplassering på grå-listen gjør at flaggstater må være forsiktige og ikke miste kontroll over deres fartøyer slik at den risikerer en plassering på svarte-listen.

På 2013-listen finner vi totalt 19 flagg på grå-listen, det samme som året før. Av nye tilskudd på grå-listen finner vi; Georgia, Libanon, Saint Kitts, Nevis, Libia og Albania som året før var på svarte-listen.

Flagget med dårligst tilbakeholdelsesprosent er Tanzania (høy risiko), etterfulgt av Honduras, Dominica, og Togo (medium/høy risiko)

Ett flaggs rangering tas i betraktning når skip utvelges til kontroll og skip som seiler med “svarte” eller “grå” flagg er mer utsatt for å bli bannlyst fra regionen dersom det har flere tilbakeholdelser i beltet.

Paris MoU ble på samlingen også enige om hvilke organisasjoner som skulle betraktes som anerkjente, “Recognized  Organisations” (ROs). ROs er de som utfører inspeksjonene på vegne av flaggstaten og disse må være godkjent av Paris MoUs. På 2013-listen finner vi 36 ROs og blandt de organisasjonene som gjorde det best finner vi:

  • Lloyd’s Register (LR)
  • American Bureau of Shipping (ABS)
  • Det Norske Veritas (DNV)

De organisasjonene som gjorde det minst godt er:

  • Inspeccion y Clasificacion Maritima (INCLAMAR
  • Bulgarian Register of Shipping (BRS)
  • Universal Shipping Bureau inc. (USB)

-- Last ned denne siden som PDF --


HTML Snippets Powered By : XYZScripts.com