Alt om Sjøfart!

Lov om Skipssikkerhet (Skipssikkerhetsloven)

Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven

1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7)

kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger lovens kapitler slik at kapittel 7.1 gjelder lovens kapittel 1 om innledende bestemmelser og kapittel 7.2 lovens kapittel 2 om rederiets plikter, sikkerhetsstyring osv. Utvalget behandler først de alminnelige overveielsene knyttet til hvert av lovens kapitler før det redegjøres for spesialmotivene til hver enkelt bestemmelse.

1.1 Lovens kapittel 1 Innledende bestemmelser

Punkt 7.1 gjelder lovens kapittel 1 Innledende bestemmelser. Kapitlet inneholder tre bestemmelser. Utk § 1-1 angir lovens formål, mens utk § 1-2 og utk § 1-3 begge knytter seg til lovens virkeområde. Formålsbestemmelsen (utk § 1-1) fastsetter at loven skal sikre liv og helse, miljø og materielle verdier, og angir i generelle ordelag de forholdsregler loven opererer med for å oppnå dette. Når det gjelder lovens saklige virkeområde (utk § 1-2), er loven gitt anvendelse både på norske og utenlandske skip, men likevel slik at skip under 24 m, som ikke anvendes i næringsvirksomhet, er unntatt. Etter annet ledd er Kongen gitt hjemmel til å gi loven anvendelse på flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten og for flytende innretninger. Tredje ledd gir Kongen fullmakt til å fastsette at loven og forskrifter gitt i medhold av den helt eller delvis ikke skal få anvendelse på visse typer av skip, eller at det kan gis særregler for dem. Utk § 1-3 gir regler om det geografiske virkeområdet. For norske skip gjelder loven uansett hvor de befinner seg. For utenlandske skip gjelder den – med de begrensninger som følger av folkeretten – i Norges (herunder Svalbards og Jan Mayens) territorialfarvann, i Norges økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan også bestemme at loven skal gis anvendelse på utenlandske skip utenfor norsk jurisdiksjonsområde, så langt folkeretten tillater dette.

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

Punkt 7.2 gjelder lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring. kapittel 2 inneholder regler om hvilke plikter rederiet har etter loven. Siden rederiet både formelt og reelt er det sentrale ansvarssubjektet, er det viktig å fastslå hva uttrykket «rederi»- omfatter. Utk § 2-1 inneholder en legaldefinisjon av begrepet, som i det vesentlige bygger på definisjonen av «selskap»- i ISM-koden.

Utk § 2-2 fastsetter rederiets alminnelige plikter. Rederiet har en overordnet plikt til å påse at liv og helse, miljø og materielle verdier beskyttes, i tråd med de detaljerte bestemmelsene som finnes i de etterfølgende kapitlene. Denne «påse»–plikten gjelder uavhengig av at loven pålegger andre en plikt til å sørge for eller medvirke til bestemte forhold. I tillegg til «påse»–plikten har rederiet en omfattende selvstendig plikt til å sørge for at liv og helse, miljø og materielle verdier beskyttes i henhold til bestemmelsene i de etterfølgende kapitlene. Denne «sørge for»–plikten viker imidlertid så langt skipsføreren etter loven er pålagt å sørge for vedkommende forhold.

Utk §§ 2-3 og 2-4 inneholder regler om rederiets sikkerhetsstyringssystem. Sikkerhetsstyring er en viktig bærebjelke i lovens opplegg for å oppnå nødvendig sikkerhet. Rederiet pålegges derfor å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem for å kartlegge og kontrollere risiko og sikre etterlevelse av øvrige krav som er fastsatt i eller i medhold av loven. Loven oppstiller ikke absolutte krav til det enkelte sikkerhetsstyringssystem, men forutsetter at innhold og omfang og kravet til dokumentasjon skal tilpasses behovet til det enkelte rederi og den virksomhet det driver.

Selv om plikten til å sørge for et sikkerhetsstyringssystem påhviler rederiet, har den som har sitt arbeid om bord rett og plikt til å medvirke i prosessen. Denne plikten er naturlig nok mer omfattende for skipsføreren enn for de øvrige.

1.3 Lovens kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet

Punkt 7.3 gjelder lovens kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet. Dette kapitlet dekker for det første de krav som stilles til selve skipet i forbindelse med prosjektering, bygging og utrustning for at det skal være teknisk sikkert, jf. utk § 3-1 og utk § 3-2. Dernest dekker det de krav som stilles til skipet og de som arbeider om bord for at driften av skipet skal være sikker. Begrepet «operativ»- brukes bare i kapitteloverskriften, men gir en god samlebetegnelse på de krav som må stilles for at driften av skipet skal kunne foregå på en sikker og forsvarlig måte. Utk § 3-3 gjelder drift og vedlikehold av skipet generelt. De videre bestemmelsene tar dels (utk § 3-4 til utk § 3-7) opp enkelte mer spesielle og detaljerte forhold knyttet til skipet, dels (utk § 3-8 til utk § 3-10) kompetansekrav og forhold knyttet til dem som har sitt arbeid om bord. Kapitlet avsluttes (utk § 3-11 og utk § 3-12) med en angivelse av hvilke plikter henholdsvis skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord har i henhold til bestemmelsene i kapitlet.

1.4 Lovens kapittel 4 Personlig sikkerhet

Punkt 7.4 gjelder lovens kapittel 4 Personlig sikkerhet. Kapitlet inneholder regler som direkte knytter seg til sikkerheten for de som arbeider om bord, og regler som har overtoner mot arbeidsmiljøregler, men som likevel har et klart sikkerhetsmessig perspektiv. I den første gruppen faller utk § 4-1 om sikkerhetsinnretninger og utstyr og utk § 4-2 om tilrettelegging og utføring av arbeid om bord, som begge er typiske sikkerhetsregler. De fleste øvrige reglene i kapitlet omfattes av den andre gruppen, selv om reglene i utk § 4-3 om arbeidstid og særlig utk § 4-4 om hviletid, som begge er videreført fra lov om arbeidstiden og hviletiden på skip, står i en mellomstilling. Bo- og fritidsmiljø og kosthold og drikkevann om bord gis det regler om i henholdsvis utk § 4-5 og § 4-6, mens legemidler og behandling av syke og skadede er regulert i utk § 4-7. Kapitlet har også en bestemmelse om verneombud og om samarbeidsorgan for helse, miljø- og sikkerhetsspørsmål på skip i utk § 4-8. Avslutningsvis reguleres skipsførerens plikter etter kapitlet i utk § 4-9 og plikter for andre som har sitt arbeid om bord i utk § 4-10.

1.5 Lovens kapittel 5 Miljømessig sikkerhet

Punkt 7.5 gjelder lovens kapittel 5 Miljømessig sikkerhet. Kapitlet inneholder regler om forhold ved skipet som skal gjøre det til et miljømessig sikkert skip. Kapitlet er langt på vei en videreføring av sjødyktighetsloven kapittel 11 om forurensning fra skip. Det er bygget opp slik at utk § 5-1 fastslår det alminnelige forbudet mot forurensning av det ytre miljø fra skip. De påfølgende paragrafene fastsetter hvordan dette skal kunne oppnås. Utk § 5-2 stiller krav til skipets prosjektering, bygging og utrusting med sikte på å unngå forurensning, mens utk § 5-3 fastslår at driften av skipet skal være lagt opp og gjennomført på en slik måte at forurensning fra skipet unngås. De tre neste paragrafene tar opp enkelte særskilte spørsmål. Utk § 5-4 stiller krav om at skipet skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å avverge eller begrense virkningene av forurensning fra skipet, og at det straks skal rapporteres om forurensning eller fare for forurensning. Utk § 5-5 pålegger skipet å levere skadelige stoffer til mottaksanlegg på land, med mindre stoffene kan håndteres på annen forsvarlig måte. Utk § 5-6 har regler om at skip som skal tas endelig ut av drift, skal håndteres forsvarlig slik at det ikke oppstår fare for forurensning. Kapitlet avsluttes med to bestemmelser om de plikter som etter lovutkastet kapittel 5 påhviler henholdsvis skipsføreren, jf. utk § 5-7, og andre som har sitt arbeid om bord, jf. utk § 5-8.

1.6 Lovens kapittel 6 Sikkerhets- og terrorberedskap

Punkt 7.6 gjelder lovens kapittel 6 Sikkerhets- og terrorberedskap. Kapitlet inneholder bestemmelser som skal sikre skipet mot terrorhandlinger og lignende gjennom kontroll av personer, last osv., jf. utk § 6-1, og som gir skipsføreren rett til å iverksette tiltak og anvende maktmidler i slike situasjoner og når det ellers er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, jf. utk § 6-2. Lovforslagene baserer seg på IMOs regelverk for terrorberedskap (den såkalte ISPS-koden fra 2002) og EUs forordning 725/2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler. Formålet med koden og forordningen er å øke sikkerheten i internasjonal skipsfart, samt beskytte tilhørende havnefasiliteter. Lovutkastet regulerer imidlertid bare forholdet til skip. Samtidig har lovutkastet et noe videre siktemål enn koden og forordningen, ved at det også gir regler om opprettholdelse av ro og orden om bord generelt.

1.7 Lovens kapittel 7 Tilsyn

Punkt 7.7 gjelder lovens kapittel 7 Tilsyn. Utk § 7-1 fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet. Her åpnes det for at både tilsynsmyndighet og tilsyn kan overlates til andre enn Sjøfartsdirektoratet. De tre etterfølgende paragrafene fastsetter regler om hvordan tilsynet skal gjennomføres. Utk § 7-2 fastslår at tilsyn med rederiets sikkerhetsstyringssystem vil være den primære tilsynsformen. Samtidig understreker utk § 7-3 at det i tillegg til tilsyn etter utk § 7-2 også skal foretas besiktelse. Bestemmelsen åpner likevel for at departementet kan gi forskrifter om at besiktelse likevel ikke skal foretas, med mindre internasjonale regler som Norge er forpliktet av, fastsetter noe annet. Tilsynet med utenlandske skip, den såkalte havnestatskontrollen, er hjemlet i utk § 7-4. Rederiets og andres plikter knyttet til tilsynet reguleres i de neste tre paragrafene. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal etter utk § 7-5 få nødvendig og omfattende bistand i sitt arbeid, mens bistanden i forhold til utenlandske tilsynsmyndigheter etter utk § 7-6 baseres på de internasjonale forpliktelser Norge har i forhold til slike myndigheter. Endelig fastslår utk § 7-7 en melde- og rapporteringsplikt for rederiet hvor det foreligger situasjoner som kan tilsi ekstraordinært tilsyn eller lignende. Kapitlet avsluttes med utk § 7-8 om gebyrer for å dekke tilsynsmyndighetenes utgifter ved tilsyn m.v.

1.8 Lovens kapittel 8 Forvaltningstiltak

Punkt 7.8 gjelder lovens kapittel 8 Forvaltningstiltak. Kapitlet er lagt opp i den rekkefølge tiltakene i praksis normalt gjennomføres, dvs. med det mildeste tiltaket først og det strengeste til slutt. Etter utk § 8-1 kan tilsynsmyndigheten gi pålegg til rederiet om å gjennomføre bestemte tiltak. Utk §§ 8-2 og 8-3 regulerer tvangsmulkt og tilbaketrekking av sertifikater, som er de nye forvaltningstiltakene utvalget foreslår å innføre. Dagens ordning med tilbakehold er videreført i utk § 8-4 om tvangstiltak overfor skipet. Etter utk § 8-5 kan utenlandske skip nektes adgang til norsk sjøterritorium.

1.9 Lovens kapittel 9 Overtredelsesgebyr

Punkt 7.9 gjelder lovens kapittel 9 Overtredelsesgebyr. Kapitlet redegjør for reglene om overtredelsesgebyr, som er den administrative sanksjonen utvalget har funnet det hensiktsmessig å innføre i utkast til ny skipssikkerhetslov. Utk § 9-1 gir de materielle reglene, mens utk § 9-2 gir regler om inndrivelse av overtredelsesgebyret.

1.10 Lovens kapittel 10 Straffansvar

Punkt 7.10 gjelder lovens kapittel 10 Straffansvar. Før utvalget redegjør for straffebestemmelsene som foreslås, gis det en relativt omfattende drøftelse av bakgrunnen for straffebestemmelsene. Gjeldende straffelov har straffebud om sjøfartsforhold, men disse er foreslått flyttet over i særlovgivningen. På denne bakgrunn gjennomgår utvalget straffelovens bestemmelser om sjøfartsforhold, med sikte på å vise hvilke bestemmelser som kan oppheves, hvilke som bør videreføres i skipssikkerhetsloven og hvilke som fortsatt må bli stående i straffeloven. I arbeidet med å utforme straffekapitlet, har utvalget sett hen til forslaget til ny straffelov og hvilke bestemmelser i den som også kan få anvendelse for hendelser med skip.

Straffelovkommisjonens og Sanksjonsutvalgets utredninger (NOU 2002: 4 og NOU 2003: 15) har vært sentrale for utvalgets arbeid med straffekapitlet. Utvalget har i stor grad lagt vekt på disse utredningene og forsøkt å følge de oppfordringene som gis der. På denne bakgrunn redegjøres det for prinsipper for kriminalisering, forholdet til foretaksstraff, skyldkrav, vesentlighetskrav og strafferammer.

Straffebudene utvalget foreslår, er lagt opp kapittelvis, slik at det skal være lettere å se hvilke handlingsnormer i det enkelte kapittel som er belagt med straff. Utvalget har vært bevisst på å redusere hva som skal være straffverdige forhold ved å unngå sekkepostbestemmelser og legge inn et vesentlighetskrav for overtredelsen, samt ved å sette skyldkravet i de fleste straffebudene til forsett eller grov uaktsomhet. Utvalget har dessuten vært tydelige på å beskrive handlingene. Straffekapitlet legger opp til et system hvor pliktene er klart delt mellom rederi og skipsfører/mannskap.

Bestemmelsene utvalget har valgt å straffebelegge, er bestemmelser hvor overtredelse representerer en fare for skade på andres interesser (bruk av skadefølgeprinsippet), og hvor det dermed er nødvendig å reagere med sanksjon ved overtredelse. Utvalget har ved denne vurderingen sett hen til om nødvendig etterlevelse kan sikres ved bruk av andre sanksjoner enn straff (subsidaritetsprinsippet), og har i forlengelsen av dette foreslått å innføre den administrative sanksjonen overtredelsesgebyr, jf. punkt 7.9. Videre har utvalget vurdert om de interesser lovbestemmelsene skal beskytte, er så viktige for samfunnet at bruken av straff kan forsvares. Endelig har utvalget i vurderingen av hvilke handlingsnormer som skal sanksjoneres med straff, lagt til grunn at straff bare bør brukes ved alvorlige overtredelser.

Totalt sett mener utvalget at sanksjonssystemet som det legges opp til i lovutkastet vil bli mer effektivt og i tråd med målsettinger i det pågående arbeidet med ny straffelov og endring av andre lover, bl.a. forvaltningsloven.

1.11 Lovens kapittel 11 Øvrige bestemmelser

Punkt 7.11 gjelder lovens kapittel 11 Øvrige bestemmelser. Kapitlet behandler to spørsmål, nemlig ikrafttreden av loven, jf. utk § 11-1, og opphevelse av og endringer i eksisterende lovgivning, jf. utk § 11-2. Utk § 11-2 er en omfattende bestemmelse. Dette skyldes at utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov griper inn på mange områder. Utvalget foreslår å oppheve en rekke lover fullstendig, mens enkeltbestemmelser i andre lover foreslås opphevet eller endret og nye bestemmelser foreslås tilføyd.

Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)


-- Last ned denne siden som PDF --


HTML Snippets Powered By : XYZScripts.com