Alt om Sjøfart!

Charter

Chartring er en aktivitet innen skipsfarten. En befrakter kan eie last og ansette en skipsmegler til å finne et skip for å levere lasten til en viss pris, kalt fraktrater. Fraktratene kan være på en per-tonn basis over en bestemt rute (f.eks. for jernmalm mellom Narvik og Kina), i «worldscale» poeng (i tilfelle av oljetankere) eller alternativt kan uttrykkes i form av en total sum, normalt i USA dollar – per dag for den avtalte varigheten av charteret.

En befrakter kan også være et selskap, uten en last som tar et fartøy på kontrakt for et bestemt tidsrom fra eieren og benytter skipet til å frakte last med fortjeneste over kontraktssummen, eller til og med går med overskudd i et stigende marked ved leie skipet ut til andre befraktere.

Avhengig av type skip og type charter, vil normalt en standard kontrakt som kalles et certeparti brukes til å registrere den eksakte rate, varighet og vilkår som er avtalt mellom rederi og befrakter.

“Time Charter Equivalent” er, i skipsfarten et standard resultatmål som hovedsakelig brukes til å sammenligne periode-til-periode endringer i et rederi’s ytelse til tross for endringer i porteføljesammensetningen for charter typer.

«Time Charter Equivalent» beregnes ved å ta reiseinntekter, trekke fra utgifter og deretter dele på reisevarighet i dager. Dette gir rederiene et verktøy for å måle periode-til-periode endringer.

Charter-typer

En reise-charter (Voyage charter, VC) er ansettelsen av et fartøy og mannskap for en reise mellom en lastehavn og en lossehavn. Befrakter betaler fartøyets eier på en per-tonn-basis eller lump-sum (en fastsatt sum). Eieren betaler havnekostnader (unntatt utgifter forbudet med selve laste og losse-operasjonen), drivstoffkostnader og mannskapskostnader. En reise-charter angir en periode, kjent som liggetid, for lasting og lossing av last.

I kommersiell shipping, er liggetid, tiden tillatt (i timer eller dager) i en reise-charter, skipet har for lasting og lossing av last. Hvis liggetid overskrides, må befrakteren betale skipseier «demurrage». Hvis hele perioden av liggetid ikke er nødvendig, kan «dispatch» betales av rederen til befrakter, avhengig av vilkårene i certeparti («dispatch gjelder ikke for tank-charter).

Liggetid og laydays blir otfte blandet som en henvisning til den samme ideen. Laydays refererer til den tiden da et skip må presentere seg til befrakter. Hvis skipet ankommer før laydays angitt, trenger ikke befrakter å ta kontroll eller å starte lastingingen av skipet (avhengig av typen av charter). Hvis skipet ankommer etter angitt laydays, kan kontrakten annullere. Dermed blir ofte laydays fremstilt som begrepet Laydays og cancelling og kan forkortes til Laycan.

Når liggetiden starter bestemmes av en Notice of Readiness (NOR), som fører eller agent for skipet må gi til befrakter når skipet har kommet frem til lastehavnen. NOR informerer befrakter at skipet har kommet til havnen og er klar til å laste eller losse.

En time-charter er ansettelse av et fartøy for et bestemt tidsrom; eieren styrer fortsatt driften, men befrakter velger havner og dirigerer fartøyet hvor det skal dra. Befrakteren betaler for alt drivstoffet fartøyet bruker, havneavgifter, provisjoner, og en daglig leie til eieren av fartøyet.

Et tur-tids-certeparti er en forholdsvis korttids charter avtalt for en bestemt rute. (i motsetning til standard timecharter hvor befrakter står åpent til å ansette fartøyet innenfor avtalte handelsområder).

En bareboat-charter eller demise-charter er en ordning for ansettelse av et fartøy der ingen administrasjon eller teknisk vedlikehold er inkludert som en del av avtalen. Befrakter får besittelse og full kontroll av fartøyet sammen med det juridiske og økonomiske ansvaret. Befrakteren betaler for alle driftskostnader, inkludert drivstoff, mannskap, havneutgifter og P&I og kaskoforsikring. I kommersiell demise-chartring, kan leieperioden vare i mange år; og kan ende med befrakteren anskaffer eierskap av skipet. I dette tilfellet er bareboat-charter en form for leie-kjøp fra eierne, som godt kan ha vært skipsbyggerne. Demise-chartring er vanlig for tank og bulkskip

En fraktavtale er en kontrakt mellom en reder og en annen person (kalt befrakteren), der skipsreder godtar å transportere varer for befrakter i skipet, eller å gi befrakter bruk av hele eller deler av skipets lastebærende områder for transport av gods på en bestemt reise/reiser eller for en bestemt tid. Befrakter godtar å betale en bestemt pris, for transport av varene, eller bruk av skipet. En fraktavtale er en kontrakt som ligner på en reise-charter, men skipsreder plikter å transportere en last innen en viss periode i en bestemt rute. Den avtalte mengden av last kan kreve mer enn ett skip.

Et skip kan bli, som et hus, overlatt til en person som tar besittelse og kontroll over den for en spesifisert periode. Personen som leier et skip på denne måten inntar under det angitte tidspunktet funksjonen som skipsreder. En kontrakt hvor et skip blir overtatt som forklart over kalles charter-party, men det er ikke korrekt sett en fraktavtale, og er nevnt her bare for å klargjøre skillet mellom et charter-parti av denne typen og et charter-parti som er en befraktningsavtale.

The Baltic Exchange

Baltic Exchange er verdens ledende kilde for uavhengige maritime data. Informasjonen blir brukt av skipsmeglere, eiere, operatører, forhandlere og befraktere som en pålitelig vurdering av tørrbulk og tankmarkedet. Informasjonen er utarbeidet og publisert under både den europeiske og asiatiske arbeidsdag av deres kontorer i London og Singapore.

Basert på faglige vurderinger som er gjort av et globalt panel av skipsmeglere, er informasjonen fra Baltic Exchange brukt som et oppgjørs-verktøy for frakt derivathandler, en rettesnor for fysiske kontrakter og som en generell indikator på bulkmarkedet ytelse.


-- Last ned denne siden som PDF --


HTML Snippets Powered By : XYZScripts.com