Alt om Sjøfart!

Ballastsystem

Et ballastsystem er avgjørende for sikker drift av et skip, men driften av disse systemene fører til betydelige trusler mot økonomi og miljø.

Systemet tillater skip å pumpe vann inn og ut av store tanker for å kompensere for endring i last, områder med liten dybde, eller værforhold. Kapasiteten til ballasttanker kan være flere millioner liter på et stort fartøy. Dette gjør at fartøy kan frakte en lett eller tung last og samtidig opprettholde ideell oppdrift, stabilitet og håndtering i alle situasjoner. Et skip kan losse alle ballasttanker for å passere et grunt område eller endre vannmengden i forskjellige tanker for å heve baugen i grov åpent hav.

Fysiske komponenter i systemet omfatter ; rå vanninntak , store og små siler, pumper , distribusjonsrør, ballastvanntanker, behandlingssystem, utslipps-system, og alle ventiler , sensorer og kontroller for å kjøre utstyret.

For å gi tilstrekkelig stabilitet til fartøy til havs, er ballast anvendes til å veie skipet ned og senke dens tyngdepunkt, samt å sørge for at roret stikker under vann. Den internasjonale avtalen for sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS-kovensjonen) krever at lasteskip og passasjerskip skal bygges slik at det tåler visse typer skader og angir kriterier som angir separasjon av seksjoner i beholderen og også inndelingen av disse seksjonene. De internasjonale avtalene er avhengige av at de statene som har undertegnet avtaler om å opprettholde og følge opp regelverket i sine farvann og på fartøy som er berettiget til å fly deres flagg gjør det.

Ballasten er generelt sjøvann som pumpes inn i beholdere kjent som ballasttanker. Avhengig av type fartøy, kan tankene være dobbel bunn (som strekker seg over bredden av fartøyet ), ving-tanker (plassert langs “huden” av skipet i området fra kjøl til dekk ) eller hopper-tanker (opptar det øvre hjørnet strekningen mellom skrog og hoveddekk). Disse ballasttankene er forbundet med pumper som kan pumpe vann inn eller ut. Disse tankene er fylt for å veie ned skipet når lasten har blitt sluppet ut, og forbedre sin stabilitet. I noen ekstreme forhold, kan ballastvann bli pumpet inn i dedikerte lasterom for å legge ekstra vekt under tungt vær eller for å passere under lave broer.

Vi skiller mellom ankomstballast, avgangsballast og segregert ballast.
Ankomstballast (arrival ballast): Ballastvann som fraktes i, på forhånd, rengjorte tanker. Liner til/fra tanker skal også være rene.
Avgangsballast (departure ballast): Ballastvann som fraktes i tanker som ikke er rengjort på forhånd ,eller vann som er forurenset på annen måte.
Segregert ballast: Ballastvann som fraktes i tanker spesielt laget til formålet. Tankene skal være isoler fra andre tanker, samt «renset» slik at det kan losses uavhengig av farvann.

Miljøproblematikk

Ballastvann tatt inn i en tank fra en verdensdel, og slippes ut i et annen kan introdusere uønskede arter av akvatisk liv. Fartøy som  har ført vann i ballasttanker har vært ansvarlig for innføring av arter som forårsaket miljømessig og økonomiske skader. For eksempel , sebra blåskjell i de store innsjøene i Canada og USA.

Ikke-innfødet makroinvertebrater kan finne veien inn i en ballasttank . Dette kan føre til problemer, både økologisk og økonomisk. Makro- invertebrater transporteres med oversjøiske skip og kystfartøy som ankommer havner over hele verden. Forskere fra Sveits testet 67 ballasttanker fra 62 forskjellige fartøy som opererer langs geografiske ruterrundt om i verden. Sveits-forskerne oppdaget en tilstedeværelse av en meget inngripende europeisk grønn krabbe, gjørme krabbe, vanlig strandsnegl, soft shell musling, og blåskjell i ballasttankene ved utvalgte skip. Selv om tettheter av makro-invertebrater var lave, kan invasjon av ikke-innfødte makro-invertebrater være ekstremt skadelig for de områder som hvor disse ikke lever naturlig.

Årevis har amatører og profesjonelle forskere eksperimentert med et stort utvalg av metoder for å bekjempe invaderende arter i skipets ballastvann. Mesteparten av vanskeligheten skyldes det faktum at store mengder vann må behandles på en rimelig kort tid. Mange landbaserte systemer for behandling tar mange timer eller dager. I motsetning vil et skip måtte være i stand til å slippe ut ballastvann så rask som lasten blir lastet. I en nødsituasjon skal ballasttankene kunne tømmes så fort som mulig.

Løsning på problemet?

Etter FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992,  innledet IMO forhandlinger for å vurdere mulighetene for å utvikle et internasjonalt bindende regelverk for å håndtere overføring av skadelige vannorganismer og patogener i skips ballastvann. Fra 1999 og utover har, Ballastwater Working Group, etablert av MEPC i 1994, fokuserte på utarbeidelse av en frittstående konvensjon om kontroll og styring av skips ballastvann og sedimenter. Denne konvensjonen kalles ballastvannkonvensjonen. Tyrkia er det nyeste landet som har ratifisert Ballast Water Management ( BWM ) Convention 2004, og bringer antall kontraherende stater til 43 land , som representerer cirka 32.54 % av verdens handelsskipstonnasje. 35% av global tonnasje vil utløse ikrafttredelse av konvensjonen, som løser problemet med invaderende arter som transporteres rundt i verden i skips ballastvann . Ifølge IMO.

Ballastvannkonvensjonen

Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

 


-- Last ned denne siden som PDF --


HTML Snippets Powered By : XYZScripts.com